Det betyr at det ble samlet inn 11,1 kilo plastemballasje per innbygger i 2020 i kommunene i ØRAS-land. Selv med mange nyinnflyttere til våre kommuner viser tallene at våre innbyggere er dyktige til å sortere ut plastemballasje. Våre innbyggere har sortert ut 0,05 kilo mer plastemballasje per innbygger fra 2019 til 2020.

- Vi er utrolig stolte av innbyggerne våre. Å være blant de beste i landet på å kildesortere plastemballasje er helt fantastisk, sier kommunikasjonsrådgiver Kirsten Lundem hos Øvre Romerike Avfallselskap IKS (ØRAS).

 

Kan bli enda bedre

Det er Grønt Punkt Norge som på vegne av returselskapet Plastretur AS, har ansvar for at plastemballasjen som samles inn i ØRAS blir materialgjenvunnet. I april rapporterte de nasjonale gjenvinningstall for Plastretur til Miljødirektoratet.

Nok en gang viser tallene at veldig mange kaster alt for mye i restavfallet i stedet for å kildesortere det, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

Nasjonalt ble over 52 000 tonn plastemballasje, som går gjennom Plastretur-systemet, sendt rett til forbrenning av forbruker - ved at det ble kastet i restavfallet. Dermed mister over halvparten av emballasjen muligheten til å bli materialgjenvunnet og gå inn i det sirkulære kretsløpet.

- Vi kan bare gjenvinne det som blir kastet i riktig plastinnsamling. Derfor er vi helt avhengige av den innsatsen folk gjør hjemme, sier Jaana Røine

Innbyggerne i Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker har siden 2006 kildesortert plastemballasje i egen retursekk for plastemballasje. Selv om innbyggerne i ØRAS-land er flinke til å kildesortere kan de bli enda flinkere.

- En plukkanalyse gjennomført av Multiconsult i 2019 viste at 9,2 prosent plastemballasje fortsatt kastes i restavfallet, forteller Lundem.

 

Skal kunne oppnå 20 kilo

I de beste kommunene i landet ligger gjennomsnittet på 18 kilo per innbygger, og ifølge Grønt Punkt Norge skal det være mulig å oppnå godt over 20 kilo. Nasjonalt og internasjonalt er det satt høye mål for å få brukt emballasje inn i en sirkulær økonomi, ved at det blir gjenvunnet og brukt på nytt i nye produkter. I 2025 skal 50 prosent av all plast som går ut på det norske markedet materialgjenvinnes.

- Det krever mye av forbrukerne. De gjør et viktig valg ved kjøkkenbenken. Der kan de velge å levere det inn i kretsløpet hvor det kan få nytt liv i nye produkter, eller de kan kaste det i restavfallet, hvor det går rett til forbrenning, sier Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

Hun legger til at det også vil kreve mye av hele avfallsbransjen å nå målene, og ikke minst de som produserer varer og emballasje i plast.

Hos ØRAS jobber de hele tiden med å informere innbyggerne om kildesortering.

- Vi jobber hele tiden med å se på hva vi kan gjøre for å gjøre kildesorteringen enklere for våre innbyggere. Ved å informere i våre kanaler i sosiale medier, og gi ut vårt magasin Miljøposten to ganger i året håper vi å inspirere våre innbyggere til å sortere enda mer, avslutter Lundem.