Avfallsdeponier, tidligere kalt søppelfyllinger, er en plass hvor avfall deponeres. På ØRAS har vi to stykker, hvorav ett ikke lenger er i bruk. I dag er det strengt regulert hva slags avfall som kan legges på deponiene, men frem til 2008 var det blant annet tillat å deponere organisk avfall. Når dette organiske materialet brytes ned i deponiene, dannes det blant annet metangass (CH4), en klimagass som er 25 ganger verre enn karbondioksid (CO2).

På ØRAS er vi pliktig til å kontinuerlig overvåke og håndtere gassene som dannes i deponiene. Dette innebærer at gassene samles opp gjennom gassanlegget og at metangassen blir forbrent til CO2. Dette gjøres for å dempe våre klimagassutslipp.

Schöpke har nå besøkt ØRAS for å analysere disse gassene nærmere. Han er ansatt som avdelingsingeniør ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Lillestrøm. Tidligere har han arbeidet på flere prosjekter knyttet til bruk av stabile isotoper som naturlig «sporstoff», blant annet knyttet til CO2 lagring.

Nå har han vært på ØRAS og tatt målinger fra ulike gassbrønner på deponiene. Schöpke ønsker å måle forholdet mellom de «stabile» isotopene av karbon (¹³C og ¹²C) i karbondioksid og metangass. Dette gjøres for å få en oversikt av nedbrytningsstatusen til det organiske materialet på de forskjellige delene av deponiene.

Hypotesen i prosjektet er at variasjoner i forholdet mellom de ulike isotopene vil vise forskjeller i nedbrytningsstatusen til avfallsmassene. Enkelt forklart vil dette si at på områder hvor det finnes mer av den «tunge» isotopen ¹³C i deponigassen, har nedbrytningsprosessen kommet lengre enn i områder som viser mer av den «lette» isotopen ¹²C.

-I dag vet vi en del om nedbrytningsprosessen av avfallet på deponiene, men det er mye usikkerhet knyttet til hvor lenge gasser vil fortsette å produseres i betydelige mengder. Hvis vi kan forstå mer om hvor langt nedbrytningen har kommet og hvordan gass beveger seg og utvikler seg, er det mulig å gjøre mer lokale og målrettede inngrep på bestemte deler av deponiene, sier Christian Schöpke. 

Formålet med forskningen og doktorgraden er å øke vår kunnskap om gassproduksjon og gjenværende gassproduksjonspotensiale i de deponerte avfallsmassene. Forhåpentligvis vil dette også kunne bidra til at vi i fremtiden fanger opp gass mer effektivt og utnytter den bedre i energiproduksjon.