EU's pakke for sirkulærøkonomi og avfallsdirektivet stiller strengere krav til ressursutnyttelse av avfall i tiden fremover. Kravene fra EU, som ble vedtatt allerede i 2018, er at materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall og husholdningslignende avfall skal være: 

  • 55 prosent innen 2025
  • 60 prosent innen 2030
  • 65 prosent innen 2035

Tallet for Norge totalt, viste i 2020 en gjenvinningsgrad på ca. 46%.

(Materialgjenvinning betyr å omdanne avfall til nye produkter, f.eks matavfall til jord eller gjødsel, treflis til sponplater, isopor til kleshengere osv.)

Andre relevante føringer fra EU er krav til separat innsamling av

  • matavfall    innen 2023 
  • farlig avfall innen 2025
  • tekstiler      innen 2025

Fra 1.1. 2023 anbefaler derfor Miljødirektoratet nytt regelverk for økt materialgjenvinning. For å nå disse målene, betyr dette at husholdninger og næringsliv må kildesortere langt mer av avfallet enn det som gjøres i dag. 

Hvordan skal vi få til dette?
Noen vil få nytt oppsamlingsutstyr hjemme og noen bedrifter vil oppleve endringer i kostnadene for avfallshåndteringen. Fellesnevneren må bli økt bevissthet på sortering av avfall slik at avfallsmottakene rundt i landet kan håndtere dette videre på en optimal måte og videre inn i en sirkulær økonomi.

Ikke EU-medlem
Men siden Norge ikke er medlem av EU, hvorfor skal vi da følge dette avfallsdirektivet? 
Jo, fordi Norge er medlem av EØS. På Regjeringens sider står det blant annet forklart slik: "Rettsakten regulerer håndtering av avfall. Det berører både helse-, miljø-, nærings- og konkurransemessige aspekter ved avfallshåndtering. Det omhandler derfor tema som tematisk faller inn under EØS-avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg".