Matavfall er rikt på fosfor, som er et livsnødvendig grunnstoff for mennesker, dyr og planter. Matavfall (uten emballasje) kastes i grønne matavfallsposer som knytes med dobbelt knute.

Den grønne posen er som et Kinder-egg
Din grønne pose med matavfall sendes til Romerike Biogassanlegg, der metanen fra avfallet brukes til å lage biogass.  Den faste massen som blir igjen (kompostdel) brukes til å produsere jord slik at viktige næringsstoffer kan bevares og tilbakeføres til jordsmonnet. Den flytende resten som blir igjen fra produksjonen, brukes i landbruket som gjødsel.

Her er noen eksempler på det du kan sortere som matavfall:

  • Matfett og ribbefett
  • Skall fra frukt og grønnsaker
  • Brød- og kakerester
  • Supper, sauser og grøtrester (gjerne la det tykne litt)
  • Fisk og skalldyr
  • Kjøttrester og bein
  • Te-poser, kaffefiltre og -grut


Du kan gjerne legge tørkerullpapir i posen da dette suger opp væske i matavfallet. Porøse servietter fungerer også, men servietter med mye trykk/farge og som er litt tykke kastes i restavfallet.

Avskårne blomster og potteplanter er riktignok biologisk nedbrytbart, men dette må helst kastes i hageavfallet eller i egen kompost hvis du har det.  Hvis ikke, sorteres dette som restavfall.  Planter produserer ikke metan, det er derfor planteavfall ikke er ønskelig å få inn i en biogass-produksjon.

Matavfall

Mat-emballasjen sorteres ofte som enten papp/glass- og metall eller plast.

Dersom du ikke har flere grønne poser igjen, kan du knyte en tom pose på restavfallsbeholderen så vil renovatøren legge igjen en ny rull. Hvis så ikke skjer, ta kontakt med oss.